Syden

Hej, mina vänner. Jäg heter Madelene, men ni kan kalla mig Madde” sier reiseguiden og akkurat da, akkurat i det øyeblikket, vet du at du er i Syden. Jeg er i Hellas.

”Ni har alla fått et info packet” fortsetter ’min vänn’ Madde og forteller om stedets mest trafikerte lyskryss og informerer om alle restauranter vi burde besøke og høyt og lavt om blæh, blæh, blæh...
Du følger like lite med som når de tar sikkerhets gjennomgangen på flyet.

Det er ikke før Madde sier ”och ni måste inte kasta toalett papperet i toan” at hun får min oppmerksomhet.
”Nej, ni får absolut inte kasta toa papperet i toan, men i en hink brevid”
HVA FOR NOE!!!?
Det stod det ingenting om i brosjyren!
Asurblått hav? Ja!
Lange sandstrender? Ja, jøss!
Helt nye strandboliger? Ja, da!
At man må delvis bæsje i søppelbøtte? Nei, det stod det ingen verdens ting om!

Hva gjør du om man er på besøk hos folk? Og ikke finner bøtta?
Man kan ikke ture inn i stua med en håndfull besudlet toalettørk i den ene hånda og språkguiden i den andre mens man prøver å finne ”jeg er ferdig…” på gresk.
Og så forventer å bli invitert tilbake igjen.

Det er vel likeså greit; direksjoner til private fester her i Hellas er noe vanskelige å følge:
’Du går inn gaten ved det hvite huset med de blå dørene, så tar du til høyre ved det hvite huset med de blå dørene, følger rekken av hvite hus med blå dører, til du står ved et hvitt hus med blå dør og da ligger huset vårt til venstre.
Rett ved siden av et hvitt hus med blå dører.
Vi bor i et hvitt hus med blå dør, du kan ikke ta feil. Kom i syv tiden’.

Uansett, man blir bedt på fest og da tar man med seg drikke.
Her nede finnes 3 lokale spesialiteter:

Raki – med en smak mange nordmenn kjenner igjen. Mest vanlig å tynnes ut med kaffe, spesielt i Trøndelags traktene. Her får du en isbit.

Ouzo – som er en versjon av Tyrkisk pepper, men her laget av hvite Knott. De tar bort de grå og mørke grå fra Knott posen og heller sprit på de gjenværende hvite. Knott shot, der altså.

Til slutt har de Retzina. Det er hvitvin. Hvitvin med kvae. Kvae er vel fortsatt, om smaksløkene mine ikke tar helt feil, en av hovedingrediensene i ski smøring.

Det blir sannelig fest av HB med is, Knott shot og Swix blå, det er helt sikkert.


Klok av erfaring, har jeg sluttet å konkurrere med sidemannen på stranden om å ha lavest solfaktor.
Det er flaut nok når du er barn, men i en alder av 35, er det ekstra flaut å måtte bade med t-skjorte....

Jeg starter rolig med faktor 30. ’For jeg har ikke grunnlag’ som mine kvinnelige bekjentskaper forteller meg.
Først faktor 30, så 20, 15, 6 og til slutt, kongen av smøring: kokosnøttolje!
Utrolig Harry, men følelsen av å skinne så sterkt av alle rundt deg må ta på seg solbriller for å holde ut, er uerstattelig. Og det er vanskelig å komme lenger unna Norge enn lukten av kokosnøtt!

På stranden høres barnelatter og deilige bølgeskvulp, kun avbrutt av
FAAANTA, COLA, LEMON!!
FAAANTA, COLA, LEMON!!
FAAANTA, COLA, LEMON!!
Man blir nesten rent ned av folk som selger brus, kringler, cd’er, massasje, sjal og smykker. Det eneste som mangler er en kar i grå og rosa spettet boblejakke som selger pins fra Lillehammer OL.

Innkasterne på restaurantene frister med kunnskap om Norge;
”Hellow! You from Norway? Rosenberg, yes? Good? Come in Rosenberg!”
Det er som om tyskere skulle stige inn på en norsk restaurant kun fordi hovmester stod utenfor om sa ”Borussia Munchen Gladbach! JA! JA? Sie gut! Borussia!”. Tror ikke det.
Min favoritt var restaurantøren som sa ”Norway? I know Norway! Listen… Gryyysen staar at hyyylaaaaa!”.
Hva psykologisk tilstand sliter man med, når man mener det er en god ide å bruke Odd Nordstoga for å selge grillspyd?

Men nabo’n min i Oslo elsker alt dette. Absolutt elsker Hellas.
”Jeg skulle ønske at jeg bodde der” sier hun stadig vekk.
Så når jeg kommer hjem, skal jeg gå dit på besøk.
Hun skal få gresk salat med ekte Feta, jeg skjenke henne drita på Ouzo og jeg skal putte sand i alle skoene hun har.

Så skal jeg bæsje i søpplebøtta hennes…

(fremført i 'Søstrene sisters' på Radio Nova 20. Juli 2007)